Kult

Not.

Og er det ikke morsomt når bortskjemte drittunger får alt servert på diamantbelagte gullfat.
Mens de som prøver og prøver, og som fortjener ting mer ikke får en dritt!

Verden er så rettferdig.

Nope.

Hvor kult er det når du som eneste ikkerøyker får beskjed om å sitte å passe på vesker og jakker, mens resten av gjengen går ut for å røyke når dere er på et utested eller whatever. Og de blir borte i en halvtime-tre kvarter og du til slutt må ut å etterlyse dem!? Og spesielt da detta er snakk om folk du er mest glad i.

Da føler du deg med i gjengen!

Ikke så veldig!

Og hvor morsomt er det vel ikke når du hele tida hører om hvor fælt alle andre har det, og hører på problemene dems, hjelper dem, støtter dem.
Men så fort du sjøl er skikkelig nedfor og kunne trengt litt støtte så forsvinner folk sporløst.
Unnviker deg.

Da føler du deg støtta!

Eller ikke.

Hvorfor er det sånn at man ikke kan være glad for andre? Ikke kan berømme andre?
Hvis det viser seg at man kanskje har noen kunnskaper om noe som liksom er noen andres spesialfelt. Hvorfor skal da den personen bli snurt?? Hvorfor kan ikke andre kunne ting også?? Fordi det ikke er meninga at denna personen skal kunne det? For det er jo ikke DEMS spesialtfelt!? Liksom. Kanskje de faktisk kan litt de og!? Mer enn det folk har ville innsett!?
Hvorfor er det alltid noe galt med ting hvis noen andre begynner å like ting, oppdager ting, kan ting?
jeg skjønner ikke jeg..
Verden må lære seg å dele! Verden er egoistisk og egosentrisk!

ÅÅÅåååå  jeg blir så oppgitt! SÅ UTROOOOLIG oppgitt!!! Noen ganger føler jeg ikke at jeg hører til noen steder! Passer ikke inn! Får ikke LOV å passe inn!

Screw it all!!!!!!