Æsj.. nå har jeg begynt på to innlegg.. skrevet masse.. også sletta det igjen!
Jeg er bare så lei nå..! Har bare lyst å pakke sakene mine å dra fra alt og alle!
Starte på nytt et annet sted. Det er så mye ingen veit. Som ingen veit fordi dem ikke bryr seg.
Hadde folk visst hadde dem fått sjokk tror jeg. Jaja.. samma kan det være..
Jeg er bare lei.
Nytt familieselskap i går forresten.. gikk til helvete det og. Som vanlig.
Mormor og morfar sliter MAX om dagen, og det tærer på oss alle. Det er tungt. Vanskelig. Trist. Man går bare og venter nå..! På at noe skal skje.
Og mens vi snakker om å gå å vente.. jeg gjør jo ikke annet! Som vanlig. Det tærer det og. Faktisk. MYE mer enn NOEN veit.
Er så mye jeg har lyst å komme ut med! Fortelle AKKURAT hva jeg mener om ting og tang, hvordan jeg opplever forskjellige ting. Men jeg tør ikke. Så jeg går med så UTROOOLIG mye inni meg. Er det rart man blir i dårlig humør eller?? Rart man går rundt og omtrent bestandig er nedstemt og lei?? Jeg savner å være den glade og positive meg jeg. Men det går ikke det nå.. ikke når jeg holder alt inne..! Det sier jo seg selv. Når du går inne med alt du syns er urettferdig, dårlig gjort, ting du er sint på andre for..! Jeg føler at jeg bare blir fyllt mer og mer opp. Snart sprekker jeg kanskje. SPLÆÆTT.
Det der er meg! Og da renner alt jeg har inni meg ut. Alt av tanker og frustrasjon etc. Triller nedover gata, også snubler folk i det.
Det er no dritt når du har angst, ikke tør å åpne kjeften, fordi du har ANGST for å bli forlatt. Det er den største frykten min. I hele verden. (en frykt som så altfor mange ganger har blitt virkelighet.. og dermed har frykten blitt ENDA større.) Den er enda værre enn edderkopper og gjenferd! Og jeg HATER edderkopper og gjenferd, hadde en edderkopp gått på meg, eller jeg hadde sett et gjenferd hadde jeg svimt av! Fått hjertestans. For real! Da kan dere tenke dere hvor stor den angsten min for å bli forlatt er. Derfor holder jeg alt inne. Absolutt alt. For alle. Folk bør kanskje ta det som et kompliment! Et ganske absurd og sjukt kompliment sådan... men det betyr jo bare at jeg ikke vil miste dem.
Jeg gleder meg til mandag.. da skal jeg bokse.. bokse ut all frustrasjonen min. Jeg vil ha min egen boksepute i taket. Det hadde vært no, så kunne jeg boksa på den når jeg ville. Men det hadde ikke passa inn med resten av innredninga i leiligheta mi! Med mindre bokseputa er lilla da... hmm.. Lurer på om det fins!
Når jeg får mitt eget stoooore hus, da skal jeg ha et treningsrom, og der skal jeg ha en boksepute! Det rommet må være lydtett tror jeg!
Jeg skal IKKE ha spinningsykkel. Jeg HATER spinning. Noe så kjedlig'a'gett. 
Jeg vil bare være meg jeg. Men det er jeg ikke! Jeg tør ikke å utfolde meg. Det også er en ganske stor byrde. Når man går og holder igjen hele tida. Fordi man føler at alle andre er så mye viktigere, at DEM har mer rett til ting og større rettigheter enn en selv..! Det er faktisk ganske kjipt når det går så langt at man føler at man ikke har no rett til å være her!
Ikke har noen rett til å like det jeg liker, ikke har noen rett til å gjøre det jeg har lyst til. Si det jeg vil si. Oppføre meg sånn jeg vil!
Sjukt. Assa, er ingen som har sagt til meg at jeg ikke har no rett til det. Men noen ganger, så kan man oppfatte ting som at, hmm..hvordan skal jeg forklare det.. andre kan noen ganger uttrykke seg på måter som virker som at DEM har mer rett til ting på en måte... at det er mer dem enn meg. Selvom jeg sånn stille inni meg selv føler at det er meg og..! Men det tør jeg jo ikke å si! Nei nei! No way. Så da blir det bare sånn da. Bygger meg opp så mye rart. Mye er selvforskyldt, men mye er faktisk andres "skyld" også.
Skal ikke sitte her og dele ut skyld. Jeg vil bare så VELDIG gjerne være MEG! FULLT UT! Fra A til Å! 100%. Jeg vil bare vise hvem jeg er, hva jeg kan, HVA jeg er..! Tør ikke..! Nobody knows!
Men oi, det her er jo sånn det er:
AKKURAT sånn!
Det er vel ikke pent å få andre til å føle det sånn vel?? Det er jo ikke no snillt.. det syns ikke jeg...
Janteloven liksom! Jeg føler at det er den loven jeg lever etter jeg!
Noen mennesker holder en igjen. På en måte. Liksom.. noen mennesker setter deg litt tilbake som person. Er ikke sikkert dem mener det, men dems væremåte gjør at du.. hmm.. settes litt tilbake. Det er ikke bra! Jeg håper ikke jeg er en sånn person..! Det vil jeg ikke. Men redd jeg er det for tida, for nå har jeg blitt så opptatt av å bringe ANETTE fram.. så da tar jeg sikkert fra andre lyset dems..! Hvorfor kan ikke jeg? Andre gjør det jo mot meg hele tida. Jeg vil og! Nei, det vil jeg ikke. Jeg VIL IKKE ta fra andre dem selv! Aldri i verden. Det er viktig å føle seg som en unik person! Hm, lurer på hvordan det er. Jeg er bare en sånn atpåklatt jeg. Hermegås. Men egentlig ikke! Ikke EGENTLIG faktisk. Jeg er faktisk unik jeg og. Det er bare ingen som veit det. Jeg har masse ting jeg liker og kan og mener og alt sånt, men ingen veit det. For jeg tør ikke å si det. For jeg vil ikke ta fra noen noe. Ingen.
Skal jeg være litt positiv og??
Okey.
Jeg KAN det og nemlig.
Snart Berlintur! SKIKKELIG jentetur til berlin! Med Starbucksdrikking til vi sprekker, ut på utesteder, shopping med penger ingen av oss har. Det blir gøy. Jenteturer er gøy. Digger det. Syns jeg fortjener en tur nå!
Lenge sida sist, og jeg jobber og jobber og har nesten ikkeno fri. Og når jeg har fri sitter jeg aleine i leiligheta mi som regel. Så nå skal jeg bort en langhelg. Yeahi.
Har kjøpt en tøff bukse. En skinnbuksetightssak. ELSKER den. Mer bukse enn tights. Men den er stretchy! Jævlig tøff. Prøver den hjemme hele tida for jeg syns den er så kul! haha
Jeg er dødsflink og trener masse. Går MASSE. Trener til og med FØR jobb. Og har mellom 12.000 og 20.000+ skritt om dagen. Sjølom jeg er DØDSSLITEN og bare vil slækken foran tven. Jeg tror jeg fikk selvdisiplin til jul! Jeg er stolt! Ikke at det har gitt en dritt med resultater enda. Hakke gått ned ETT gram, og nå har jeg trent og gått i en måned... ikke ETT gram!
men men.. kommer vel etterhvert.. er den sakte nedgangen som er best har jeg hørt. Den man klarer å beholde!
Har du forresten noengang tenkt over hvordan du tror du kommer til å dø?? Makabert kanskje men. Det har jeg tenkt på siden jeg var liten. Og hvis mine framtidsutsiktiske spådommer er sanne, så har ikke jeg mange år igjen!
Jeg har aldri forestilt meg eldre enn 27/28! HELE livet har jeg hatt det sånn! Ekkelt! Jeg har klart å se for meg livet helt fram til da, fra jeg var liten, men ALDRI klart å se videre etter 27/28..! Noe sier meg bare at det ikke kommer til å skje!
Skikkelig creepy.
jah, der var jeg ferdig med å være positiv liksom!
Positivitet dyrker positivitet! Sånn er det!
Negative tanker gir negative hendelser! Sånn er det også!
Jeg skal lese The Secret! Og jeg er positivt innstillt til den. Jeg tror den er bra. Man styrer mye selv! Sånn er det! Jeg er veldig redd for å tenke negativt! I noen situasjoner. For noen ganger virker det som at det jeg tenker skjer..! Det er skikkelig ekkelt! Ting kan virke HELT fint, men så begynner jeg å tenke på hvordan ting kan gå i negativ retning, også skjer det!
det har skjedd mange ganger! Så jeg er LIVREDD for å tenke negative ting! Jeg får seriøst PANIKK mange ganger! Men så er det det at jeg er ekspert i å tenke negativt.. så jah..! Jeg sliter med masse dritt as! Skulle gjerne halvert angsten min! Hadde vært skööööönt.
Nei, Positivitet dyrker positivitet! SÅNN ER DET!
Jeg elsker Wall-E! <3
