Dere som ikke har angst skal prise dere så jæææævlig lykkelige!!! Det skal jeg bare si dere! Dere ANER ikke hvor heldige dere er! Dere har nok deres å stri med, så klart, men dere skal være så sjuuuuuuuuuukt glade dere slepper å ha ANGST OPPÅ det igjen!! Sånn som jeg, og så altfor mange andre har.

Og for dere som ikke skjønner hva som er så big deal med angst.. la meg prøve å forklare hvordan det føles ut:
Dere har kanskje hatt fylleangst?? De fleste har vel hatt det? Om så, gang den følelsen du har da opp en del hakk og bland den med din største frykt! Sett deg i den følelsen av å face det du er MEST redd for i HELE verden! Og tenk deg den følelsen du får da! De to følelsene blanda sammen, da har du hvordan det er å ha angst! Iallfall min grad av angst! Du får ikke puste, er helt anspent hele tida, tenker ikke på NOE annet, er helt på gråten HELE tida.. for den minste lille ting. Den tar over deg. Jeg får superangst og kan ligge søvnløs en hel natt hvis jeg har gitt en venninne en klem for eksempel! Det kan jeg gå og tenke på i MANGE dager og ha symptomene som jeg skreiv over her. Sånne SMÅ ting. Og store ting!

Jeg orker ikke ha angsten lenger.. den tar over livet mitt..
Jeg er livredd for å bli forlatt av de rundt meg, og da kan dere jo kanskje tenke dere hvordan hverdagen min er! I KONSTANT frykt og superangst for å gjøre  noe galt så jeg skal bli forlatt..!
Jeg orker det ikke mer..! Jeg virkelig ORKER det ikke mer..!