Men det er kanskje ikke så lett SELV å se hva man tar for gitt! Man tenker jo ikke over det selv!
Det er nok lettere for andre, venner, familie etc å se det. Men det er viktig å noen ganger gå inn i seg selv og tenke litt over det på egen hånd også. Finne ting man kanskje har tatt litt for gitt, og begynne å sette mer pris på det!

En ting jeg har kommi fram til de siste dagene at jeg må sette mer pris på, er at jeg har en fast jobb.
Jeg har nemlig en periode nå vært DRITLEI! Det har skjedd mye negativt der, og jeg er kjemepsliten og påvirka! Men når alt kommer til alt, så HAR jeg faktisk en fast jobb som jeg går til og er på 8 timer 5 dager i uka! Jeg får lønning inn på kontoen min i slutten av hver måned, og selvom det ikke er MYE, så er det iallfall så jeg får betalt lån, husleie, får betalt regninger og får litt mat i måneden og som regel har jeg litt til overs! (jeg tror forsåvidt noen mennesker har litt feil inntrykk av meg og økonomien min, men det er en helt annen historie!)
Så jeg skal prøve å sette mer pris på jobben min! Jeg skal ikke finne meg i alt der, men jeg skal være GLAD jeg faktisk har en fast jobb!

En ting som plager meg litt som jeg merker godt at mange tar veldig for gitt, er forhold, det at de har noen som er glad i dem og bryr seg om dem! Det er frustrerende for en som ikke har det på samma måten.
Det er rett og slett frustrerende å se på par som kun fokuserer på det negative, drar fram det negative i alt, ikke legger merke til hvor mye den andre bryr seg om dem og hva den andre er villig til å gjøre og ofre for dem!
Jeg har og har hatt venner, både gutter og jenter, som har gjort mye rart mot partnerne sine, som f.eks å ha stikki av fra dem over kortere og lengere perioder, latt vær å ta kontakt på laaaang tid, vært utro, slått dem, kjefta på dem/krangla for alle små filleting etc etc, og det jeg har sett, er at de har blitt tilgitt! Partneren har løpt etter dem, prøvd å finne dem, blitt livredd, blitt lei seg, gråter, går til vennene for å høre hva h*n kan gjøre, godtatt å bli slått og faktisk tar det på den måten at de gjør alt de kan for å få tilbake personen som slo dem etc etc. De blir tilgitt. Dem har noen som BRYR seg om dem, som JOBBER for å beholde dem, JOBBER for å bli venner igjen, for å ordne opp etc. Og mange av dissa som har de menneskene i livene sine ser jeg at bare... tar det for gitt... nesten bestandig! Det settes ikke pris på. Virker det som! Ofte! Og jeg må ærlig si at jeg blir frustrert. For de som har noen i livet sitt som gjør sånne her ting for dem, de aner ikke hvor heldige dem er. De som har noen i livene sine som BRYR seg om dem og VIRKELIG oppriktig og åpent er GLAD i dem, som gjør det de kan for å BEHOLDE dem, de er så heldige..! Jeg skulle gitt MYE for å hatt en som løper etter meg, en som blir lei seg hvis jeg kjefter på han, som jobber for å få meg tilbake hvis vi har problemer, en som ikke bare snur ryggen til og ikke bryr seg,-sånn som jeg har hatt hele livet..

Det ER virkelig lett å ta ting for gitt. Det er LETT å glemme hva man har. Jeg glemmer det stadig vekk!
Noen ganger setter jeg meg faktisk ned og skriver opp en liste med det jeg har i livet mitt. Ser på det. Tenker over det. Etter en sånn liten session så har man fått et litt nytt syn på ting, og jeg oppdager stadig ting jeg dessverre tar for gitt, som jeg må skjerpe meg på og sette litt mer pris på!
Når jeg sier sette pris på så mener jeg ikke at man fullt ut 100% skal tilbe det man har i livene sine. Man skal ikke godta alt, ikke finne seg i alt. Men... rett og slett det å prøve å... kjenne litt positivt på det man har. I bedre ord: rett og slett, sette pris på.

Jah.. hva skal man skrive.. jeg vet ikke. Ikke annet enn at det er viktig å sette pris på det man har i livet. Det er vanskelig, men en ting som gjør det lettere, er å prøve å tenke på at det man kanskje har, er kanskje noe andre IKKE har, men ønsker seg. Først DA tror jeg det er lettere å sette pris på det man har! Være seg jobb, kjæreste, venner, egen leilighet, penger, masse klær, et dyr, gode foreldre, god helse etc etc etc.

Nå skal jeg gå å sette litt pris på Josefine