tredje blogg på en dag.. og sikkert utrolig uinteressant for dere å lese.. jaja.

Jeg har egentlig lagt meg. Armene verker som bare det pga senebetennelse, hodet holder på å sprenge. Jeg har vondt i øya. Allikavel får jeg ikke sove. Har altfor mange tanker og for mye fortvilelse i meg nå. Så henta dataen min inn til soverommet og ligger i senga og blogger..

Jeg har alltid vært en person uten stemme.
Jeg har sjeldent sagt meninga mi om ting, sjeldent reagert på ting.
Jeg har sjeldent blitt sint på folk, gjort motstand etc.
Har egentlig alltid bare latt meg bruke. Latt folk tråkke på meg. Overgå meg. Uten et ord.
Jeg har prøvd meg noen ganger. Prøvd å åpne kjeften og si ifra hvis jeg er misfornøyd med noe.
På en ordentlig måte. Tatt opp problemet. Og hver gang har jeg blitt forlatt. Folk fant seg ikke i det. Jeg skulle ikke si noe, jeg skulle bare sitte stille og godta! Det var min oppgave. Og til slutt fant jeg jo ut at jeg ikke tørte. Noen steder. Hadde som sagt prøvd meg litt, med fatale konsekvenser for MIN del.. så jeg ble livredd. Og ble ENDA mer stille og godtok ENDA mer uten å si et ord.

De siste par årene har jeg av en eller annen grunn blitt tøffere i noen situasjoner. Noen FÅ! Dvs EN. Har ikke tenkt å skrive hva slags situasjon det er. Det har dere ikkeno med. Men av en eller annen grunn har jeg tørt å ta opp ting. SI ifra. Være den som tar initiativ til å finne ut av ting. GJØRE noe. Samtidig som jeg har gått veldig forsiktig fram. Fordi jeg vil bli likt. Jeg vil komme overrens med folk. OG fordi jeg er REDD! Pga tidligere erfaring jeg har ved å ha en stemme.
Idag fikk jeg konsekvensen av forsøkene mine, og fikk ALT servert rett i fleisen igjen..
Ting som har blitt holdt skjult for meg.

Jeg har nok i denna situasjonen noen ganger blitt litt sint. Irritert. Fordi det har vært urettferdig behandling, manipulering av no slag etc.. samma kan det være. Har iallfall hendt at jeg kanskje 3 ganger har heva stemmen min litt og fått en litt mer stram og streng tone. Men de gangene har ting gått FOR langt, og det er DERFOR jeg blir såpass alvorlig som jeg har blitt. Når man har prøvd å ordne opp i ting, men ingenting skjer, og ting foregår gang på gang..

Men nå fikk jeg det som sagt servert.. rett tilbake.. og jeg sitter igjen og skjønner at jeg IKKE skal mene noe.. jeg SKAL IKKE ha meninger, reaksjoner.. Det er ikke akseptert fra meg.. jeg SKAL rett og slett bare være stum og smile og nikke til alt.. jeg har skjønt det nå.. og det er det jeg kommer til å gjøre framover nå.. gå tilbake til gamle meg som blei brukt og kasta både her og der. Som aldri sa i fra om noenting. Som holdt alt inne i seg.. Jeg har skjønt det.. jeg har visst det hele tida.. jeg bare glemte det litt.. jeg bare PRØVDE, for alle andre gjør jo det. Men av en eller annen grunn får ikke jeg lov.
Jeg skal bli en nikkedokke igjen. Skjønner ikke hva jeg tenkte med. Som trodde at jeg kom unna med å prøve. Jeg visste detta kom til å skje. Jeg fikk litt sjokk da jeg hørte det jeg gjorde i dag. Men det beviser jo bare nok en gang hva possisjonen min her i verden er. Jeg vet det jo. Sånn har det jo vært i alle år. Jeg burde skjønt det første gangen for maange år sida da jeg åpna munnen min og stillte et kritisk spørsmål, og resultatet var at jeg fikk høre hvor tragisk jeg var for så å bli forlatt. Jeg burde tatt hintet da. Men nå har jeg det. En gang for alle. Jeg vet det nå!

Kanskje alt ordner seg nå. Når jeg bare begynner å holde ting for meg selv igjen. Sånn jeg alltid gjorde. Jeg tror det. Nå skal alt bli bra..!

Og nok en gang..hvis "gale" personer leser detta... la det være.. dere veit mest sannsynlig ikke hva detta handler om..! Så bare la vær.. takk..

Er superknust..
Helt ødelagt..

jaja..

idag ble jeg sjukemeldt ut neste uke..
Senebetennelse i begge arma..

jeg trenger å komme meg vekk litt..

 

og hvis noen som IKKE egentlig skal lese her inne, leser her, så LA VÆR å sladre.. VÆR SÅ SNILL... jeg trenger virkelig ikke mer nå! Jeg MÅ FÅ LOV til å være lei meg nå uten at de øverste skal vite hver minste lille ting.. de vet nok nå. Vær så snill... takler ikke en ting til nå..

Som jeg sa i forrige innlegg... stein.. from now on. Stille, kald, følelsesløs...
ja..

Jeg er redd livet mitt er i ferd med å ta en drastisk turn As we speak..!
Hva utkommet er aner jeg ikke enda..
Men jeg er redd.
Jeg er kjempebekymra for at dette ødelegger masse!
Alt føles ut som er min feil.
På en måte er det det.
Men samtidig ikke.
Men det er MEG jeg er redd det går utover.
jeg er virkelig redd!
Nervøs!!
Alt jeg har gjort er å prøve så godt jeg kan.
Rettferdighet.
Rettferdighet som går utover meg selv.
Jeg får en telefon etterpå.
Den sier meg egentlig ikke så mye om SANNHETEN.
Den gir meg bare et overblikk på resultatet.
Men det VIRKELIGE resultatet vil jeg nok merke etterhvert.
Og det kan være en ganske drastisk ting for meg.
For min framtid.

Hva har jeg gjort?????????????????
Jeg bare PRØVER så godt jeg kan..
ALT blir bare feil..
ALT går til helvete..

I mitt neste liv skal jeg bli en stein.
Følelsesløs og kald.
Som ikke bryr seg om ting, som bare lar ting rulle og gå.
Ikke PRØVE så iherdig.
...jeg ødelegger bare for meg selv