Hvor mye skal en person tåle?
Jeg er ikke av de som har opplevd mest. En venninne av meg har f.eks opplevd MANGE drap på venner av seg. Noen lever med alvorlige sykdommer og får dødsdommen som 17 åring... lista går on and on..
Men allikavel har min grense snart blitt nådd. For MEG.
Nå for tida lever jeg og går gjennom en sannhet jeg har fornekta i hele mitt liv.
Plutselig kunne jeg ikke fornekte den no mer.
Fordi jeg fikk den slengt i trynet.
Fikk den kasta på meg.
Som en Jack-in-a-box som spratt opp.
En sannhet jeg håpa jeg skulle få slippe å oppleve.
Jeg har visst det.
Men jeg har fornekta det.
Lata som det ikke var sant.
Blånekta.
Blitt sint.
Sagt nei!
Men nå kan jeg det ikke lenger.
Sannheten innhenta meg og ga meg en på trynet.
Etterlot et sår som vil lage et stort arr.
Hvordan skal man komme over no sånt?
Det går ikke. For dette problemet GÅR IKKE over..
Det vil bare fortsette å gjenta seg.
I det uendelige.
Det har allerede gjort SÅ mye skade.
Mer skade enn jeg egentlig vil innse.
Ikke bare på meg. Men på andre.
Jeg trodde ikke det skulle skje med meg.
Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg..
Annet enn at det ikke er bare-bare.
Er ikke så lett som man kanskje kan tro.
Det ligger mer under.
Mer ingen vil skjønne før dem står i samme situasjon selv.

Skal man klare det alene...?
I guess so...
DET også.
I'll get through it.. somehow.
Man lærer seg etterhvert å fortrenge det vonde.
Man lærer seg å klare seg selv.
Selv når man trenger noen.