Love me or hate me,
but remember, those who hate me - make me! 
Musikk som ble spillt uka som var:
Å fyyyytti helvete nå er jeg lei!! Som jeg nevnte i innlegget under så har nakken låst seg.. IGJEN.
Den har jo ikke vært helt god siden jeg fikk den første låsningen i midten av februar. Siden da har jeg ikke kunne snudd hodet ordentlig til venstre, jeg fikk senebetennelsen i armen og har vært ganske dårlig. Så begynte jeg i behandling på NIMI, blei mye bedre, blei knekt opp her og der. Så i natt låste det seg helt igjen! Whoppidooooh!
Ringte NIMI for å høre om de hadde en time til meg i dag, og det hadde de heldigvis.
Dro dit, og blei knekt! Det var VONDT! Detta sitter visst mellom skulderbladene. Skjønner ikke heeeelt det når jeg så TYDELIG kjenner låsningen i venstre side på nakken! Men tror kanskje kiropraktoren på Nimi veit LITT mer om sånne ting enn meg!? Var jo i nakken der og, for han kjente den, og sa til meg "Nå må jeg være litt jævlig mot deg"
Og let me tell you, "LITT jævlig" var en MAAAJOR underdrivelse!
Han tok den pressmetoden på punktet, og 
...... AU! Assa, du kan jo tenke deg, når noen presser HARDT og LENGE på et punkt som er DRITVONDT. Jeg trodde jeg skulle svime av! Øya mine gikk i KRYSS bokstavlig talt pga smerten! Jeg fikk ikke puste!
Så knakk han oppover ryggraden, og den midterste knekken, DER var'e!! "DEEER JA!!!" Sa han da han knakk. Og jo takk du, det kjente jeg! Han har knekt meg opp der før, men det har aldri vært SÅÅÅ mye knekk der, og det har aldri BRENT der i et par minutter etterpå! God damn!!
Blei ikkeno jobb på meg i dag, mest sannsynlig ikke i morra heller. Skal tilbake til behandling i morra og på onsdag! Imorra skulle han fikse sjukemelding til meg. Og nå sitter jeg her i sofaen, hviler hodet bak på en sånn helsepute jeg har som er heeeelt genial. Har så vondt og klarer nesten ikke å røre meg. Er blitt mye værre enn i morres.Nå er jeg DRIIIIIIIITLEI!!!!
Jeg som begynte å bli bedre og som så viiidt begynte å skimte lyset i andre enden av tunnellen.. nå er jeg helt tilbake på scratchen igjen.. 
Åneeei nå må jeg nyse. VIL IKKE. Det gjør vondt!!!!!!!!
Sorry.. måtte bare klage litt.. for jeg er så jæææææævlig lei av nakkelås nå! Det er IKKE godt. Det er IKKE gøy.
Jeg er ikke helt sikker! Jeg HATER nemlig å komme hjem fra turer! Jeg blir deppa!
Så for meg så gjelder det ordtaket der motsatt: Hjemme bra, men borte best!
Turer får meg alltid til å tenke! Tenke over livet mitt. Ooooh dyp!
Jeg føler meg så stuck her i Norge, her i Oslo, her på Karihaugen! Jeg sitter fast!
Jeg bor i den lille leiligheten min, jeg jobber heltid på et kontor hvor jeg går hver dag og puncher fraktbrev, jeg har samma tingene rundt meg hele tida. Jeg har en utdannelse jeg ikke fikk spesielt brukt for da den ikke var riktig alikavel. Jeg nærmer meg 30! Jeg føler litt at livet mitt er lagt opp! Lagt opp der det skal være. Sånn som det er nå. Detta er livet mitt. Men det har ikke jeg lyst til... jeg har ikke lyst å være stuck på Karihaugen, jobbe heltid på kontor etc hele livet mitt. Jeg har lyst å reise, jeg har lyst å oppleve ting, jeg har lyst å gjøre ting jeg vil, jeg har lyst å selvrealisere meg.
Da jeg var i London så var ting riktig! Det var RIKTIG å være ute hele dagen, det var riktig å farte rundt og bli kjempesliten, det var riktig å ta tuben hit og dit og se ting, det var riktig å sette seg på en cafe når man ble kaffetørst eller litt sulten, det var riktig å gå på musikal på kvelden når jeg hadde lyst til det, det var riktig å ha alt støyet fra mennesker og trafikk rundt seg, det var riktig å legge seg seint og stå opp tidlig for å farte videre dagen etter. Det var HELT motsatt av livet mitt her i Norge. Jeg KJEDER meg her! Men jeg er STUCK! Og en ting som er rart, som stopper meg mye i norge, er angsten min, som jeg har oppdaga at nesten ikke eksisterer i utlandet! Jeg er FRIERE i utlandet. Er her i NORGE at angsten min bobler! Det er veldig rart.
Jeg føler at jeg har opplevd Norge og Oslo nok! Jeg KAN Oslo! Jeg KAN kontorjobben min! Jeg KAN Karihaugenlivet! Jeg vil MER! Jeg VIL oppleve. Jeg VIL se.
Åååh.. hadde så masse tanker rundt detta i gårkveld.. skulle ønske jeg hadde stått opp igjen og blogga da, for da hadde jeg MASSE klart i hodet, i dag er alt bare blurry! Jeg føler alt enda, men jeg får det bare ikke ut! KAN ha noe med nakkesmerter pga en nakke som bestemte seg for å låse seg igjen i natt! hehe 
Nakken min protesterer mot å komme tilbake til det kjedlige livet i Norge den også! Haha
Jeg skal egentlig ikke klage, livet mitt her i Norge er Bra! Jeg har ting i livet mitt jeg ALDRI i verden ville vært foruten! <3 Og jeg har gode venner, jeg har familie, jeg har Josefine, jeg har en fin leilighet, jeg har en god jobb. Men dere skjønner hva jeg mener?? Er noe med den følelsen av å ville OPPLEVE. Man lever bare en gang. Jeg vil ikke kaste det bort. SELVREALISERING er viktig! Som da jeg var liten ville søstra mi og jeg fløtte til hellas og åpne dyrehjem for dyr på gata. Jeg ville bli arkeolog (ja, det var en av barndomsdrømmene mine!), jeg skulle bo i Hellas for å utforske den greske siden av meg, jeg ville på språkreise, jeg ville være utvekslingsstudent i et annet land, jeg skulle reise rundt i USA, jeg skulle oppleve verden og lære.. Men nå er jeg snart 30 og har gjort IKKENO. Ikke annet enn en helgetur hit og dit..!
SAMTIDIG vil jeg ha et stabilt liv med familie. I'm torn! Jeg vil så mye, men gjør ikkeno! 
..Jeg vil ikke sitte som gammal dame på gamlehjemmet og ANGRE på alt jeg ikke gjorde...
(allthough, jeg tror nok jeg har MASSE å tenke tilbake på! Hahaha For har nå hatt et ganske så interessant liv også! Hahaha Har noen historier å fortelle barnebarna til nabodama ja!! Haha)
(Blogging fra turen min kommer seinere 
)
Bravenet Blog 
Blog Community
Get a Free Blog
Manage your Blog
bravenet.com