Jeg er litt sliten om dagen jeg...
Sliten og lei.

Jeg er lei av å unnskylde meg for alt..
Unnskylde meg for ting jeg liker
Unnskylde meg for ting jeg gjør
Unnskylde meg for ting jeg ikke gjør
Unnskylde meg for den jeg er..

Jeg er lei av å hele tiden føle at jeg må vike plass for andre..
Vike plass sånn at andre kommer fram, også må jeg stå i skyggen.
Sånn er det hele tida.
Når er det min tur egentlig?
Når skal jeg kunne trå fram i lyset og være der uten å ha dårlig samvittighet?
Ha dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg tok plassen til en annen en.

Jeg er så lei av at alt jeg gjør er gæærnt.
Uansett hva det er så er det galt.
Jeg prøver så godt jeg kan.. men det blir galt uansett.
Selvfølelsen og selvtillitten min er knust ned til grus fordi alt jeg gjør bestandig er feil.
Jeg tror ikke egentlig noen vet omfanget av hvor alvorlig detta faktisk er for meg..
Er en grunn til at jeg er så usikker og redd og tilbaketrukket.
Er en grunn til at jeg har fobier for alt mulig rart.
...men det er vel galt det og..!

Jeg prøver hele tiden å ikke være negativ ovafor andre om dem,
prøver å si positive ting til dem og hjelpe dem og være der for dem.
Mens andre ikke har noen problemer med å øse de negative tingene over meg..
Fortelle meg hva jeg gjør galt, trekke det fram, le av det..
gjøre det istedefor å heller være støttende etc.
Gudene skal vite at det trengs.

Også er jeg sliten og lei av at jeg egentlig aldri kan ha det dårlig.
Jeg skal lissom ha det bra hele tida.
Og hvis jeg ikke har det så må jeg ikke finne på å si no om det til noen.
For det har ikke jeg lov til.
For er alltid noen som har det mye værre enn meg, så mitt er bare smått og pinglete..
Sånn det føles iallfall.. og da får jeg dårlig samvittighet for at jeg klager over mitt... igjen...!
og jeg er klar over at jeg ikke er den som har det værst her i verden..
men noen ganger trenger jeg å være den som ikke har det no bra..
Noen ganger trenger jeg å være den som får omsorg og trøst..
noen ganger trenger jeg å være den som får prate ut om ting.

Jeg føler meg som verdens dummeste og det mennesket som er minst verdt..
...og jeg har vel egentlig ikke så mange beviser på at jeg ikke er det...!