Jeg er ikke helt sikker! Jeg HATER nemlig å komme hjem fra turer! Jeg blir deppa!
Så for meg så gjelder det ordtaket der motsatt: Hjemme bra, men borte best!
Turer får meg alltid til å tenke! Tenke over livet mitt. Ooooh dyp!
Jeg føler meg så stuck her i Norge, her i Oslo, her på Karihaugen! Jeg sitter fast!
Jeg bor i den lille leiligheten min, jeg jobber heltid på et kontor hvor jeg går hver dag og puncher fraktbrev, jeg har samma tingene rundt meg hele tida. Jeg har en utdannelse jeg ikke fikk spesielt brukt for da den ikke var riktig alikavel. Jeg nærmer meg 30! Jeg føler litt at livet mitt er lagt opp! Lagt opp der det skal være. Sånn som det er nå. Detta er livet mitt. Men det har ikke jeg lyst til... jeg har ikke lyst å være stuck på Karihaugen, jobbe heltid på kontor etc hele livet mitt. Jeg har lyst å reise, jeg har lyst å oppleve ting, jeg har lyst å gjøre ting jeg vil, jeg har lyst å selvrealisere meg.
Da jeg var i London så var ting riktig! Det var RIKTIG å være ute hele dagen, det var riktig å farte rundt og bli kjempesliten, det var riktig å ta tuben hit og dit og se ting, det var riktig å sette seg på en cafe når man ble kaffetørst eller litt sulten, det var riktig å gå på musikal på kvelden når jeg hadde lyst til det, det var riktig å ha alt støyet fra mennesker og trafikk rundt seg, det var riktig å legge seg seint og stå opp tidlig for å farte videre dagen etter. Det var HELT motsatt av livet mitt her i Norge. Jeg KJEDER meg her! Men jeg er STUCK! Og en ting som er rart, som stopper meg mye i norge, er angsten min, som jeg har oppdaga at nesten ikke eksisterer i utlandet! Jeg er FRIERE i utlandet. Er her i NORGE at angsten min bobler! Det er veldig rart.
Jeg føler at jeg har opplevd Norge og Oslo nok! Jeg KAN Oslo! Jeg KAN kontorjobben min! Jeg KAN Karihaugenlivet! Jeg vil MER! Jeg VIL oppleve. Jeg VIL se.
Åååh.. hadde så masse tanker rundt detta i gårkveld.. skulle ønske jeg hadde stått opp igjen og blogga da, for da hadde jeg MASSE klart i hodet, i dag er alt bare blurry! Jeg føler alt enda, men jeg får det bare ikke ut! KAN ha noe med nakkesmerter pga en nakke som bestemte seg for å låse seg igjen i natt! hehe
Nakken min protesterer mot å komme tilbake til det kjedlige livet i Norge den også! Haha
Jeg skal egentlig ikke klage, livet mitt her i Norge er Bra! Jeg har ting i livet mitt jeg ALDRI i verden ville vært foruten! <3 Og jeg har gode venner, jeg har familie, jeg har Josefine, jeg har en fin leilighet, jeg har en god jobb. Men dere skjønner hva jeg mener?? Er noe med den følelsen av å ville OPPLEVE. Man lever bare en gang. Jeg vil ikke kaste det bort. SELVREALISERING er viktig! Som da jeg var liten ville søstra mi og jeg fløtte til hellas og åpne dyrehjem for dyr på gata. Jeg ville bli arkeolog (ja, det var en av barndomsdrømmene mine!), jeg skulle bo i Hellas for å utforske den greske siden av meg, jeg ville på språkreise, jeg ville være utvekslingsstudent i et annet land, jeg skulle reise rundt i USA, jeg skulle oppleve verden og lære.. Men nå er jeg snart 30 og har gjort IKKENO. Ikke annet enn en helgetur hit og dit..!
SAMTIDIG vil jeg ha et stabilt liv med familie. I'm torn! Jeg vil så mye, men gjør ikkeno! 
..Jeg vil ikke sitte som gammal dame på gamlehjemmet og ANGRE på alt jeg ikke gjorde...
(allthough, jeg tror nok jeg har MASSE å tenke tilbake på! Hahaha
For har nå hatt et ganske så interessant liv også! Hahaha Har noen historier å fortelle barnebarna til nabodama ja!! Haha)

(Blogging fra turen min kommer seinere
)
ja jeg veit! og det er jo EGENTLIG bare å hoppe i det, men det som stopper mange, og iallfall meg, tror jeg er det at man er så STUCK! Og man TROR man ikke kan! Sånn jeg tenker iallfall. Jeg tenker at jeg begynner å bli for gammal! Men samtidig så er jeg jo faktisk bare 26! Men man er jo litt vanedyr, så er vanskelig å bryte ut av den vanlige hverdagen, selvom man så sååårt vil! Skulle ønske jeg hadde begynt å gjøre ting når jeg var litt yngre, men samtidig igjen så hadde jeg så mye annet som foregikk da jeg var i begynnelsen av 20åra.